S P Y D E B E R G
P R E S T E G Å R D
WILSES KALENDER
WILSES «FORSØG TIL EN STEDSEVARENDE (evigvarende) NATUR- OG HUUSHOLDNINGS- CALENDER FOR NORGE SØNDENFJELDS EFTER TI ÅRS EGNE DAGLIGE IAGTTAGELSER» av 1780.
ULTIMO NOVEMBER
Ifølge Wilse var tiden frem til 20. desember istiden. Gjennomsnittlig dagtemperatur for ultimo november var i en tiårsperiode -4 oC og i 1778 -3 oC.
Orden i Naturen:
Glomma minsker.
Isen bærer en hest.
Den 23. november, St. Clementsdag.
Snøen danner en hvelving over hver busk, og høstsæden får derav en dyne over seg.
Jorda er dypest frosset.
Kråkene er her ennå hvis vinteren kommer sent.
Etter første tøvær ses mange grønne urter f.eks. marikåpe, og senere blader av marianøkleblom samt kjørvel og børstenellik i hagen.
Denne snøen blir liggende.
- november, St. Andreas-dag eller andersmesse.
I Landhuusholdningen:
Spinn morgen og kveld.
Kjør frem de stenene som ble gravd opp i oktober.
Man kjører på is og myrer.
Kjør kull og ved.
Fôr vel og jevnt med det beste.
Røk gåsebryst.
Lunn, altså saml tømmer i skogen.
Hakk opp isen og skyfl snøen bort fra dører og innganger.
Beste tid for lesing og innendørsarbeid.
Fei snøen som blåser inn, fra loftene.
Tilbered malt til jul.
Skøyteløpinger er slutt på grunn av snøen.
Vil du lese kalenderen i original, klikk på https://tinyurl.com/cx2byzjm
MEDIO NOVEMBER
Ifølge Wilse var tiden frem til 26. november mosetiden dvs. gress-samlingen. Gjennomsnittlig dagtemperatur for medio november i tiårsperioden 1768-1778 -4 oC og i 1778 -5 oC. Temperaturen var hele tiden under 0.
Orden i Naturen:
Kirsebærtrærne feller.
Gresset visner ved dagfrost.
Bjørnen er gått i hi.
Første sledeføre.
Dammen tykk nok til å gå på.
Lakefisket starter.
Poteter best etter litt frost.
Røyene leker.
Harene og rypene får vinterdrakt.
Rimfrost og om dagen, som kandiserer særlig bjørken.
Nordlyset er heretter synlig på klare kvelder.
Orrfuglene flokkes for å la seg snø ned.
Siste grønne urter.
I Landhuusholdningen:
Tresk heretter i otta ved lys.
Den 11. november Mortensmesse, gås på bordet.
Steng bukkene fra søyene.
Slå gjedde på isen.
Trekk vad mellom hull i isen.
Med krok fås lake og ørret.
Røk og salt ned kjøtt.
Lukk dueslaget.
Jakt etter harer på sporsnø.
Legg dekken på hestene heretter.
Man går på skøyter.
Slakt gjess. Ribb fjørene om kvelden.
Kjør gjødselen før snøen blir for dyp.
Mal korn til jul før fossene fryser til.
Vil du lese kalenderen i original, klikk på https://tinyurl.com/cx2byzjm
PRIMO NOVEMBER
Ifølge Wilse var tiden frem til 26. november mosetiden dvs. gress-samlingen. Gjennomsnittlig dagtemperatur for primo november i tiårsperioden 1768-1778 -2 oC og i 1778 -4,5 oC.
Orden i Naturen:
Termometeret første gang under frysepunkt.
Den 1. november feires helmesse.
Dens flom fyller alle hull.
Jo surere været er, jo frodigere vokser mosen og laven og desto rødere.
Første snø som sjelden blir liggende.
Lommen drar bort.
Dammen islagt.
De frosne veiene verken brister eller bærer.
Lang barfrost skader høstsæden.
I Landhuusholdningen:
Sank mose til beskyttelse for frost.
Skarpsko hestene, og sjekk sledens beslag.
Tøm mistbenken.
Kjør bløtgjødsel på barfrost.
Legg gjødsel for kjellerluker og halm om vannpumpen.
Tenn heretter lys om morgenen.
Brenn kull.
Harv opp den mosebegrodde enga på frost.
Hugg ved i nærheten til raskt å hentes.
Utrydd vidjebusker på frosne myrer.
Pass på kuene som skal kalve.
Behandle og garv huder.
Kjør sommergjødsel på enga.
Wilse tilføyer i sine reiseiakttagelser at etter gjennomsnittstiden av 16 år falt første snø den 4. november og dammen islagt den 5. november.
ULTIMO OKTOBER
Etter tiden for løvfallet som varer til 26. oktober, kommer mosetiden eller gress-samlingen. Gjennomsnittlig dagtemperatur for ultimo oktober i tiårsperioden 1768-1778 4,5 oC og i 1778 2 oC.
Orden i Plante- og Dyr-Riget:
Ursula, 21. oktober, kirkelig høytidsdag
Istervier sprer sine fnokk.
Forrige års einerbær fullmodne.
Soleiene blomstrer ennå langs veikanten.
Seljen feller.
Den 28. oktober Simonsmesse.
Orkongler modne.
Epletrærne feller.
Løvskogen står bar, og det tre som nå ikke feller, beholder løvet.
Den 21. oktober, tingdag i Eidsberg.
Haren søker til skogs.
Jorden stivfrosset om natten, tynn is. Bjørnen søker hi.
Biene i dvale.
Stæren hittil ved sjøkanten og kråken søker sjøkanten.
Mange fugler drar til skogs.
Nordavinden gir dagfrost.
Høns tåler ikke å gå ute.
I Landhuusholdningen:
Gjør klart for slakt.
Urtepottene til kjelleren eller i vinduet.
Sleder og vinterredskaper repareres.
Staur opp der det skal gjerdes tidlig.
Ta ned siste frukt
Dekk for bier.
Feet i hus.
Plukk og tørk nyper og epler.
Smi, særlig i regnvær.
Gården skal gjødsles.
Bartrær, hugg tømmer.
Slakt storfe.
Besværligste ferdsel.
Wilse tilføyer i sine reise-iakttagelser at man etter gjennomsnittstiden av 16 år hadde tatt dyrene i hus 25. oktober. Den 30. oktober falt temperaturen under frysepunktet om dagen.
MEDIO OKTOBER
Tiden for løvfallet varer til 26. oktober. Gjennomsnittlig dagtemperatur for medio oktober var i tiårsperioden 1768-1778 7 oC og i 1778 2 oC.
Orden i Plante- og Dyr-Riget:
Ringblomstene har blomster og frø.
Siv råtner med røret står.
Rognen feller.
Den 14. oktober Calixtri (minnedag for pave Callistus I) som også er første vinterdag.
Høstadonis avblomstret.
Ryllik blomstrer ennå.
Ospen feller.
Første løvfall etter frost og blest.
Svineblom og tvetann blomstrer ennå.
Gullris avblomstret.
Bienes siste utflukt.
Den 12. Skiptvet tingdag.
Sauene tåler ikke lenger natteregnet.
Fuglene forlater åkeren.
Kaiene bort til sjøen.
Geitost god.
Insekter i puppestadiet.
Den 14. Spydeberg tingdag.
Ørreten leker.
Fisk siste gang i dammen.
Frosken mistet svansen.
Den 17 Trøgstad tingdag.
Den 19. Askim tingdag.
Sett fisk i hyttefat (kasse av planker eller bord med hull, bestemt til oppbevaring av levende fisk), især abbor.
I Landhuusholdningen:
Kveldsarbeide.
Ta kyrene inn om natten og gi morgen-fòr.
Mal til forråd.
Slakt sauer.
Bryt stein.
Jakt går for seg med skudd.
Daglønnen er 4 shilling heretter.
Sett grinder, stiger etc. innendørs.
Tøm husene som skal stå tomme til våren.
Ta røtter opp av hagen og skjær opp snittkål.
Grav rundt treet som skal flyttes med klump om våren og grav huller til dem.
Dra båten opp på land.
Sank det falne løvet til nødstider.
Tildekk sarte vekster.
Vil du lese kalenderen i original, klipp på https://tinyurl.com/ym5k9cc6
PRIMO OKTOBER
Tiden for løvfallet varer til 26. oktober. Gjennomsnittlig dagtemperatur for primo oktober var i tiårsperioden 1768-1778 9 oC og i 1778 5oC.
Orden i Plante- og Dyr-Riget:
Polygonium hydropiper, vasspiper blomstrer.
Tormentilblomst, tepperot visne.
Løvet i adskillige farger.
Reinfann avblomstret.
Hegg og ask feller etter første nattefrost.
Bjørken feller.
Vinterkorn høyest og grønnest.
Andemat synker.
Seljen har gult løv.
Seljen feller.
Meisene kommer nær husene.
Usunn tåke.
Bekkene flommer.
Dyr feller hår.
Fuglene fetest.
Feet får heretter bare magefyll.
Ulvene grasserer.
Kornlerken borte.
Orrfuglene flokkes.
Småtrost borte.
Veiene bløtest.
Rim dannes om natten.
I Landhuusholdningen:
Plant trær, særlig de større.
Hamp er tilgjengelig.
Høyet tørkes ikke mer.
Pløy opp ny mark og hugg røtter.
Drektig merr må inn om natten.
Vedlikehold fjøset.
Lag bånd.
Skav lin.
Rens stabburet.
Tilbered mistbenk i kjeller.
Led bort høstvann.
Ta opp stenger og postamenter i hagen.
Tingdag i Rødnes 6. oktober og i Rakkestad 9. oktober.
Tett vinduer og dører.
Legg i ovnen hele dagen.
Vil du lese kalenderen i original, klikk på https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009112610001?page=651
ULTIMO SEPTEMBER
Vi er nå kommet til tiden for løvfallet som varer til 26. oktober. Gjennomsnittlig dagtemperatur for ultimo september i tiårsperioden 1768-1778 var 11 oC og i 1778 9 oC.
Orden i Plante- og Dyr-Riget:
Ertebusken feller.
Lønnen feller.
Rognens løv rødnes.
Astersene avblomstret.
Enebærene blir blå.
Balsamin blomstrer i vinduet.
Stokkrosene avblomstret.
Den 29. Mikkelsmesse, høsttakkefest.
Solidago, gullris blomstrer.
Tobakk frø.
Bjørkeløvet gulner.
Heggeløvet falmer.
Svalen dykker seg.
Den 22. jevndøgn.
Villender flokkes.
Linerlen borte.
Fisken søker dypet.
Fjell-ørret leker.
Villgåsen trekker bort.
Fårene i brunst.
Tussmørket gir lenger bruk av dagen enn i de sydlige land.
Glomma stiger litt igjen.
I Landhuusholdningen:
Vask og klipp fårene.
Slipp feet på åkeren.
Spa om kornbingen som går varm.
Momarkedet. Planlegg hva som skal selges og kjøpes.
Fisk med lystring.
Høstpløy.
Gjør kullmile.
Erter kjøres sist inn.
Nå destilleres allehånde.
Varm stuen om aftenen.
Stå opp med morgenrøden.
Seneste hvetesåingen.
Bring linet på kjonen (tørkehus).
Wilse tilføyer i sine reise-iakttagelser at man etter gjennomsnittstiden av 16 år hadde fått inn kornet den 23. september.
MEDIO SEPTEMBER
Wilse betegnet tiden frem til 21. september som frukttiden. Gjennomsnittlig dagtemperatur for medio september i tiårsperioden 1768-1778 12,5 oC og i 1778 11 oC.
Orden i Plante- og Dyr-Riget:
Bregnene gulner.
Bjørke- og ospeløv gulner.
Poteter og bønneblomster fryser.
Fiolene blomstrer igjen.
Vintersæden oppe.
Gulrotfrø moden.
Nypene møre.
Epler modne.
Sopp råtner etter regn.
Kornet modnes sjelden mer av solen.
Melkeveien nå tydelig.
Biene mer inne enn ute.
Bekken flommer.
Gåsungene voksne.
Sidensvansen har trostens skjebne.
Ofte overskyet.
Den 14. korsmisse.
Insektene nå i puppestadiet.
Gåsa fet.
Fugleunger voksne.
Arbeidsmaurene tilbake i tua.
Bokfinken forlater sin hann.
I Landhuusholdningen:
Se til dine doner, snarer.
Bred ut lin og hamp til bleking.
Skjær opp blad-saker.
Ta inn sauene om natten.
Rens kjelleren.
Fang sangfugler med limstokk.
Legg i ovnen om morgenen.
Stokkefangst for harer og storfugl.
Urtepotter inn om natten.
Så vinterhvete.
Så ikke rugen senere.
Skjær og legg ned bønner.
Brygg mjød.
Kornet inne.
Tørk urter i sola.
PRIMO SEPTEMBER
Wilse betegnet tiden frem til 21. september som frukttiden. Gjennomsnittlig dagtemperatur for primo september var i tiårsperioden 1768-1778 13,5 oC og i 1778 15,5 oC.
Orden i Plante- og Dyr-Riget:
Den 1. september Egidiusmesse, Kvernknarren
Tobakk blomstrer.
Stokkroser blomstrer.
Amarant blomstrer.
Nyper røde.
Høstadonis blomstrer.
Erter modne.
De siste kirsebær.
Hodekål lukker seg.
Agurkene gulne.
Røtter spiselige.
Valmuen har modne frø.
Fløyelsblomster avblomstret.
De fleste urtene blomstrer tidligere her, men vel blomstrer ennå mange; særlig pryder den hvite kløveren en slåtte engene.
Geitebukkene i brunst.
Fluene søker inn.
Himmelen blåligere.
Sommerfugllarver tærer på pile-bladene.
Stillitser og sisiker flokkes ved hampen.
Snegler i jordfruktene.
Tipula, stankelbenenes tid.
Den 8. september Marimesse.
Småfugler på åkeren.
Stæren drar bort.
I Landhuusholdningen:
Den sterkeste kornkjørsel.
Tenn lys heretter aftenene.
Klipp får for skinnfellen.
Oppgrav tepperot) og andre ville røtter.
Ta opp bier.
Sett korn på staur i våt høst.
Gjør luft i kornhaugen.
Ta opp krydderurter.
Tersk lin og hamp.
Slå hov.
Skuren endt.
Vil du se kalenderen i original, klikk på https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009112610001?page=649
ULTIMO AUGUST
Kornmodningen, skuronna varte til 1. september. Gjennomsnittlig dagtemperatur for ultimo august over ni år 1769-1778 13,5 oC og i 1778 15,5 oC.
Orden i Plante- og Dyr-Riget:
Balsam blomstrer.
Humlen moden.
Solblomst blomstrer.
Pastinakk har frø.
Roser avblomstret.
Asters blomstrer.
Reinfann blomstrer.
Malurt blomstrer.
Fløyelsblomst blomstrer.
Geitrams fnokk.
Isop blomstrer.
Skreppefrø.
Nelliker avblomstret.
Fagerklokke blomstrer.
Klare netter forbi.
Spindelvev i morgendugg.
Snegler på bladene.
Fuglene trekker.
Bukkeskinn best.
Kramsfuglene søker til rognebær.
Den 24. august Bartholomeus eller barsok.
Biene tærer mer enn de samler.
Ormer, larver spinner seg inn i smutthull.
Haren unger siste gang.
I Landhuusholdningen:
Ta opp blomsterløk.
Havreskur.
Så vinterhvete.
Grav bråte-rug.
Lag heggebær- og annen vin.
Melk to ganger daglig heretter.
Doner, snarer settes ut.
Sank snittbønner, agurker.
Saml frø og gjem.
Rusk hamp og lin.
Hakk opp erter og heng opp.
Tørk kirsebær.
Kjør hjem hamp og lin.
Wilse tilføyer i sine reise-iakttagelser: Nattefrosten, som dog ikke innfinner seg hvert år, i de siste dager i august, (kalt jern-nettene både av oss og svenskene) er farlig for det ennå umodne kornet.
MEDIO AUGUST
Nå var tiden kommet til kornmodningen, altså skuronna som varte til 1. september. Gjennomsnittlig dagtemperatur for perioden etter ni år 1769-1778 var 17,5 oC og i 1778 17 oC.
Orden i Plante- og Dyr-Riget:
Gressarter frø.
Rognebær rødmer.
Liljekonvall gulnes.
Den 15. frue-dag om høsten.
Havre moden.
Agurker klare til høsting.
Heggebær modnes.
Snittblomster, portulakk, agurk prøves av nattekulden.
Trærnes saft nedstiger.
Hveten modnes.
Hundedagene endt.
«Fårekyllingen» Det synger i skorsteinen.
Visse fugler trekker bort.
Regnbuer sedvanligst.
Kålormen kryper under tak.
Termometeret: I disse netter 4 grader over frysepunktet, altså våre jernnetter.
Muldvarpene sanker til vinterforråd.
I Landhuusholdningen:
Skjær åker-rug.
Slipp feet i engen.
Man sover ikke lengere økt, dvs. middag.
Så vinterrug på svensk.
Skjær havren, når bukkegrått.
Kjør straks rugen hjem, skrøft den og sett den du igjen.
Dekk, eller klipp ned planter som ikke tåler nattekulden.
Skjær hveten.
Kjør korn.
Sett korn særlig rug og hvete på staur for og mot regn.
Wilse tilføyer i sine reise-iakttagelser: Mest vindstille er det i hele januar, fra 10. juni til 11 juli og midt i august. Det siste er meget nyttig for det alminnelige lands korn, havre som moden faller lettere av. Videre skriver han at etter gjennomsnittstiden av 16 år var man ferdig med høybergingen den 19. august og begynte å skjære havren.
Vil du lese kalenderen i original, klikk på https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009112610001?page=647
PRIMO AUGUST
Ifølge Wilse varte slåttetiden til 10. august Gjennomsnittlig dagtemperatur for primo august i niårsperioden 1769-1778 var 17,5 oC og i 1778 17 oC.
Orden i Plante- og Dyr-Riget:
Peder i Fængsel, 1. august var til minne om apostelen Peters fangenskap.
Munkehetten blomstrer.
Rips og bringebær modne.
Snittbønner kan høstes.
Havrekjernen fastner.
Kongelys blomstrer.
Stikkelsbær modne.
Valmuens frøhus størst.
Bakkeknapp blomstrer
Sopp etter regn.
Rugen moden.
Havren hvitner.
Stokkroser.
Tobakk og leontodon, føllblom blomstrer ut.
Nordlys begynner.
Mode skræppefrø.
Nattsvermer om aftenen.
Flaggermus om aftenen.
Kråken i bygget.
Vasspipen skriker.
Veggmidden pikker i stua.
Bjørnen drister seg ned i åkeren.
Kald dugg.
Kyllingene voksne.
Jordbær forbi.
Måken flyr bort.
Haren får unger siste gang.
I Landhuusholdningen:
Fisk i grått vær.
Mosse-markedet. (Wilse forteller at markedet ble holdt hvert år i tre dager fra 3. august.)
Pløy til vinterkorn annen gang.
Sylt rips og andre bær.
Nedlegg erteblomstene.
Tørk grønne erter til vinteren.
Skjær bråterug.
Mål opp åkeren til skuronna.
Skjær bygg.
Samle champignons.
Til Lykke! Om høyet er berget.
Den 10. larsmesse.
Wilse tilføyer i sine reise-iakttagelser: «Det regner mest i april og oktober, dernest mest i august.»
Vil du lese kalenderen i original, klikk på https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009112610001?page=647
ULTIMO JULI
Slåttetiden varte til 10. august. Gjennomsnittlig dagtemperatur for ultimo juli i niårsperioden 1769-1778 var 20 oC og i 1778 19 oC.
Orden i Plante- og Dyr-Riget:
Skinntryter modnes.
Nelliken blomstrer.
Havrekjerner, men myke.
Gullris blomstrer.
Tyttebær modne.
Flikbrønsle blomstrer.
Dag 25 Jacobi, Jakob Våthatt.
Bjørnekjeks blomstrer.
Dag 29 Olai, olsok.
Agurker blomstrer.
Reinfann blomstrer.
Mynte blomstrer
Legepestrot blomstrer.
Alle fuglene tier.
Den meste torden.
Spurven og meisen anfaller kirsebær.
Biene dreper sine hanner.
Kornmo og lynnedslag skader linet og kornrust.
Kalde aftener begynner.
Sommerfugler i engene.
Gresshopper i buskene.
I Landhuusholdningen:
Plukk umodne stikkelsbær til syltning.
Destiller urter.
Skrem småfuglene bort.
Kjør høy.
Selg ikke korn.
Bryt løv i høymangel.
Vogt deg for aften-kulde på dagens hete, som volder blodgang (folkelig navn på dysenteri).
Sank grønne erter og bønner.
Sol hamp.
Sett halmstakk.
Rens kornladen.
Reparer høsteredskap i regnvær.
Vend det ikke fulltørkede høyet.
MEDIO JULI
Wilse betegnet tiden frem til 14. juli som karttiden. Tiden fra 15. juli til 10. august var slåttetiden. Gjennomsnittlig dagtemperatur for medio juli i niårsperioden 1769-1778 var 21 oC og i 1778 20 oC.
Orden i Plante- og Dyr-Riget:
Myrull har føn.
Engsmelle blomstrer.
Lyng blomstrer.
Poteter blomstrer.
Tobakk blomstrer.
Jordrøyk blomstrer.
Blåbær og multebær modnes.
Veronika blomstrer.
Tistel blomstrer.
Vinterrug har kjerne.
Skvallerkål vokser høyt i været.
Kirsebær røde.
Hampen blomstrer.
Trærne nye skudd.
Kleggen avtar.
Gåsungene begår seg.
Siste bisverm.
Karussens lek endt.
Gjøken galer ikke.
Gresshoppen.
Hundedagene begynner.
Skjærene) drar bort for å mute.
Dyr får giftige bitt.
Natt-tåke over myrer.
Sank kålormene.
Sankthansormen lyser.
Ulvene farlige ved soloppgang
I Landhuusholdningen:
Så siste salat.
Plukk de første erter i belg.
Brygg til dovning (beverting av naboene for frivillig og innbyrdes hjelp til innhøsting).
Slåttonna begynner.
Den 11. tingdag i Trøgstad.
Bryt av tobakkens sideskudd.
Ta opp karven og tør.
Sank molte- og blåbær og luft-tørr de siste.
Brenn bråter i det seneste.
Bank av karven.
Den 13. tingdag i Askim.
Den 15. tingdag i Eidsberg.
Sank kålormene.
Dag 20 Margretha i Regn (også kalt Marit vassause).
Wilse tilføyer i sine reise-iakttageler at etter gjennomsnittstiden av 16 år begynte man den 14. juli å slå engen.
PRIMO JULI
Wilse betegnet tiden frem til 14. juli som karttiden. Gjennomsnittlig dagtemperatur for primo juli i niårsperioden 1769-1778 var 19 oC og i 1778 19 oC.
Orden i Plante- og Dyr-Riget:
Ertene blomstrer.
Hanekam blomstrer
Geitrams blomstrer.
Pionen blomstrer.
Blåknapp blomstrer.
Fredløs blomstrer.
Nellik blomstrer.
Gress-artene blomstrer.
Den 8. juli Kjell Sviebygg eller Sunniva-dagen.
Valmue blomstrer
Den 10. juli knutsok eller Knut med ljåen.
Perikum blomstrer.
Ryllik blomstrer.
Lerken tier.
Midtsommer i hele Europa.
Etter regn kryper markene opp fra jorda og fuglene igjen av skjul.
Sterkeste hete.
Kråken fisker i grått vær.
Hanekyllingen galer.
Maurene egg.
Vannymfer flyr langs bekken.
I Landhuusholdningen:
Rør og luft korn på loftet.
Hypp potetene.
Tingdager: 1. Rødnes, 2. Rakkestad.
Den 2. juli Marie besøkelsesdag.
Grav gresstorv til mønet.
Former nelliker ved deling.
Slå atter gress i haven.
Rens høylåven.
Sett ut høystakk.
Hypp kålen.
Tingdager: 7. Skiptvet, 9. Spydeberg.
Lag ekstrakt av urter ved solens varme.
Mål opp enga og gjør klar høyredskap.
Kapuner skapes, hanekyllingene kastreres.
ULTIMO JUNI
Wilse betegnet tiden fra 21. juni til 14. juli som karttiden. Gjennomsnittlig dagtemperatur for ultimo juni i niårsperioden 1769-1778 var 21 oC og i 1778 20 oC.
Orden i Plante- og Dyr-Riget:
Bitterbergknapp blomstrer
Vinter-rug blomstrer.
Solblom blomstrer
Øyentrøst blomstrer.
Skreppen blomstrer
Trærne setter kart
Den 24. juni sankthansdag.
Knoppurt blomstrer
Spirea blomstrer
Børste-nelliken blomstrer
Kornet skyter igjen.
Jordbær moden.
Vann-nymfene vinger.
Gåsungene plages av hete og blodpinner (fjær som vokser ut gjennom huden).
Fuglene muter i skogen.
Anden bisverm.
Froskeungene har fått fire bein.
Glomma høyest og dens fosser mest brusende.
Gresset brennes over skjulte steiner.
I Landhuusholdningen:
Pløy første gang til vintersæd.
Rykk opp de største ugress etter regn.
Beskjær bartrær.
Mangler husdyrene vann i havna?
Brenn bråte mot regn.
Tett taket før regntiden.
Se til biene i svermetiden.
Rens Dammen, kjør slammet på åkeren.
Brenn tegl.
Tørk urter i skyggen.
Gjerd mellom åker og eng.
Vann heretter om morgenen.
Wilse tilføyer i sine reise-iakttagelser: «Heten om sommeren er størst mellom 15. juni og 20. juli, da 25 grader over 0 ikke er en sjeldenhet.» (Temperaturen er oppgitt i Réaumur-grader som tilsvarte 1,25 Celcius-grader, omregnet 30 oC. Red.anm.) Nettene her er da for korte til å avkjøle heten, og de oppvarmede fjellknausene over og tett under jordskorpen gir fra seg hete om natten.
MEDIO JUNI
Blomstertiden varer til 21. juni. Gjennomsnittlig dagtemperatur medio juni i niårsperioden 1769-1778 var 19 oC og i 1778 17,5 oC.
Orden i Plante- og Dyr-Riget:
Engen gulest.
Kamilleblom blomstrer.
Groblad, vannlilje og fuglevikke blomstrer.
Havreakset sees.
Den 17. juni budolphi eller botolvsmesse
Harerug blomstrer.
Skvallerkål blomstrer.
Gjeldkarve blomstrer
Rosebusk blomstrer.
Sveve blomstrer
Trærne stanser i veksten.
Fuglene synger mot dag i skogen
Orrfuglene muter.
Bladlus i mengder.
Sommerfluer og skumormer på stilkene.
Kråke-ungene flyr ut.
Kleggen slem.
Solrøk heretter noen dager i rad.
Froskene opp i gresset om natten.
I Landhuusholdningen:
Slå gress i haven.
Hugg bråter i lauvskog.
Vann kålplanter om aftenen.
Utrydd insektsyngel.
Så roer.
Flå never.
Fisk heretter med krok.
Kjør opp den hvilende jord.
Vokt skogen for brann.
Grav kjellere.
Innpod sarte urter.
Kjør gjødsel og spred.
Velkommen i løvsalen!
Nå lesker tranebær-saften.
Brekk tobakkens blomsterknopp av.
Wilse tilføyer i sine reise-iakttagelser: «Den tørreste tiden er fra 15. juni til 15. juli, da solrøk ofte viser seg, for ikke å nevne den solrøken, som i to år har vist seg over hele Europa.» Videre skriver Wilse at måneden har de klareste dagene i året, og at det er mest vindstille fra 10. juni til 11 juli og midt i august bortsett fra januar.
PRIMO JUNI
Wilse kalte tiden fra 1. til 21. juni blomstertiden. Gjennomsnittlig dagtemperatur for primo juni i niårsperioden 1769-1778 var 16 oC og i 1778 15 oC.
Orden i Plante- og Dyr-Riget:
Løvetann har parykk.
Granen nye skudd.
Rogn og epletrær blomstrer.
Eineren ryker.
Liljekonvall blomstrer.
Ballblom blomstrer.
Hundekjeks blomstrer.
Kål blomstrer.
Orkideer blomstrer.
Den 7. juni medardidag.
Gåsemure blomstrer
Rug-akset sees.
Rødkløver blomstrer.
Bier svermer første gang.
Huggormen fremme.
Urolig vær.
Lerkens sang sjelden.
Himmelen blekblå.
Froskene har forbein.
Kornet stanser.
Melken fetest.
Skjoldlus, en gruppe plantelus, vever perlemor.
Insekter på bladene.
Fiskelek mest forbi.
Laks og ørret tilgår.
I Landhuusholdningen:
Mur nå, desto bedre tørkes.
Lafting begynnes.
Blek lerret ved elven.
Fisk med vad på dypet.
Steng bønner.
Så krydderurter.
Sett steingierder.
Vann det sådde om kvelden.
Sank bjørkeløv til farging.
Vedlikehold broer.
Oppsøk godt vann.
Plant kål.
Kastrer nå kalver.
Hugg lauvved.
Luk for andre gang.
Kast grøfter.
Lukk kjelleren.
Wilse tilføyer i sine reise-iakttageler: «I begynnelsen av juni er det gjerne noen urolige dager.»
ULTIMO MAI
Wilse kalte tiden frem til 1. juni løv-springet. Gjennomsnittlig dagtemperatur for ultimo mai i tiårsperioden 1768-1778 var 15 oC og i 1778 12,5 oC.
Orden i Plante- og Dyr-Riget:
Engkarse blomstrer.
Kubjelle blomstrer.
Heggen blomstrer.
Aspen grønnes.
Sildre blomstrer.
Vårerteknopp blomstrer.
Solbær blomstrer.
Lønnen grønnes.
Nattfiol blomstrer.
Rognen blomstrer.
Eiken grønnes.
Jordbær blomstrer.
Asken grønnes.
Tordivler flyr.
Brasmen leker.
Stærunger flyr.
Karussen leker.
Snøen borte på fjellet.
Den 25. mai Urbani.
Dagslys om natten
Haren atter unger.
Åkerrikse: Crex!
Fuglenes aftensang.
I Landhuusholdningen:
Plogen lagt.
Rens engen.
Hold veier og broer i stand.
Flytt fisk.
Sett stangbønner.
Beste bleketid.
Luk hagen første gang.
Vask og klipp sauene.
Så sene erter.
Hugg vier til vidjebånd.
Så igjen salat og spinat.
Spa til kål.
Rydd og rothugg.
Flå bark.
Wilse tilføyer i sine reise-iakttageler: «Etter gjennomsnittstiden av 16 år begynte man den 27. mai å legge bort plogen.»
MEDIO MAI
Wilse kalte tiden fra 11. mai til 1. juni løv-springet. Gjennomsnittlig dagtemperatur medio mai i tiårsperioden 1768-1778 var 9 oC og i 1778 10 oC.
Orden i Plante- og Dyr-Riget:
Rognen grønnes.
Løvetann blomstrer.
Oretrærne grønnes.
Bjørka grønnes.
Den 15. mai Halvors-dag
April-vær.
Pilen grønnes.
Havnen grønnes
Bringebærbuskene grønnes.
Epletrærne grønnes.
Jonsokknoll blomstrer.
Hasselen grønnes.
Gjøken høres.
Froskeleken stilles.
Vann urenest til gåsunger
Man fryser ofte på morgenen, svetter midt på dagen.
Morten leker.
Huggormen ute.
Kalkunkyllinger
Mark-svalen
Sommerfugler om dagen.
I Landhuusholdningen:
Så lin.
Gjerd rundt havner.
Steng erter.
Pod trær.
Drikk og vask.
Slipp ut kuene.
Heretter soves økt, dvs. middag.
Sett ut eplestiklinger av potte.
Havresåingen er endt.
Rogn plantes, siste av trærne.
Så bygg, så blomster og sett ut svibler.
Nattefrosten forbi.
Heretter melkes middag.
Så hamp.
Slipp hestene i havnen.
Pynt åker-ender.
Tromle.
Wilse tilføyer i sine reise-iakttageler: «Etter gjennomsnittstiden av 16 år begynte man den 15. mai å klippe sauene. Den første svalen kom den 12. mai. Snøen var borte i skogene først den 15. mai. Ospen blomstret den 20. mai.»
PRIMO MAI
Grødetiden varte fra 13. april til 11. mai Gjennomsnittlig dagtemperatur for primo mai i en tiårsperiode 1768-1778 var 6 oC og i 1778 9,5 oC.
Orden i plante- og dyre-riket:
Anemone blomstrer.
Natt og dag blomster.
Maigull blomstrer.
Marianøkleblom blomstrer.
Gjødslet eng grønnes.
Rips grønnes.
Vårblom blomstrer.
Vannlilje blomstrer flyter.
Vannlilje blomstrer.
Almen blomstrer
Bekkeblom blomstrer.
Heggen grønnes.
Engen grønnes
Den 1. mai Philipp Jacobi (vårens høydepunkt og inngangen til sommeren).
Sjøer isfrie.
Den 3. mai korsmesse
Kyllinger.
Bokfinken fikk sin make.
Gåsa gresser.
Dagslys midnatt.
Telen borte.
Steinskvetten.
Snøen smelter i skyggen
Svala kommer.
I Landhuusholdningen:
Grindene skal være i stand.
Beskjær frukttrær.
Så erter.
Ordne hagekvarterene.
Slipp sauene ut.
Støtt opp humlen.
Kløv ved.
Ved plogstansing gjerd for gård og mark.
Så torekorn.
Stryk tegl for å vårtørkes.
Sett poteter.
Sank Syrer.
Så til kjøkkenhagen med røtter og grønnsaker.
Flytt urtepotter ut.
Fyringen opphører.
Wilse tilføyer i sine reise-iakttagelser: «De fleste vindene hersker først i april, i mai og oktober. Vår første halve mai er som den danske april, bare ikke så vindfull og fuktig. At snøen dekker jorden så lenge det ennå er frost i luften og jorden, er gunstig og lover fruktbarhet. Men av frykt for nattefrost tør man ikke så i åpent bed i hagen før den 12. mai. Etter gjennomsnittstiden av 16 år begynte man å pløye den 1. mai. Primula veris blomstret den 6. mai, rogn og hegg skjøt løv den 7. mai.»
ULTIMO APRIL
Wilse delte året inn i 14 perioder. Tiden fra 13. april til 11. mai var grødetiden. Gjennomsnittlig dagtemperatur for perioden i en elleveårsperiode var 6,5 oC og i 1778 4 oC.
Orden i Plante- og Dyr-Riget:
Rips skyter.
Syre blomstrer i bråter.
Humlen skyter.
Den 23. april ble kalt Jørgensdag eller St. Georgs dag
Stikkelsbærbusker grønnes.
Hepatica (blåveis) blomstrer.
Karven skyter.
Tustbasten blomstrer.
Gressbakken grønnes for sol og regn.
Karse, salat og reddik …
Småkryp og mark av jorden.
Biene trekker.
Myggen flyer.
Humlene ute.
Norsen (krøkle, småvokst ferskvannsfisk) leker.
Maurene samler.
Villgåsen trekker.
Froskens coax!
Fluer i Solveggen.
Marken fastner.
De fleste fuglene har egg.
I Huusholdningen:
Våkt engen for tråkk og ...
Gjerd havn og gjødslet eng.
Fyring kun om morgenen.
Sterkest havre-såkorn.
Pløy.
I Regn, rens såkorn, smi, tillag grinder og kast ut det siste av telen.
Sank karvekål
Sett opp gjerder.
Så vårhvete og påfør det siste av telen.
Dekk ertesæden med gammel halm.
Sett ut postamenter i i hagen.
Wilse tilføyer i sine reise-iakttagelser at etter gjennomsnittstiden av 16 år var dammene isfri den 22. april. Stikkelsbærbuskene skjøt den 25. april.
MEDIO APRIL
Wilse kalte tiden fra 13. april til 11. mai grødetiden. Gjennomsnittlig dagtemperatur for perioden i elleveårsperiode 1768-1778 var 5 oC og i 1778 5 oC.
Orden i Plante- og Dyr-Riget:
Ospen blomstrer.
Bjørken blomstrer.
Stikkelsbær skyter.
Andemat (grønne planter i karussdammen) flyter opp.
- Tiberitus. (
Bjørken saftigst.
Lyng hittil grønn.
Hestekastanjens knopp svetter.
Juncus, siv blomster
Rug grønnes igjen.
Hegg og rogn skyter.
Linerlen kommer.
Gjedden leker.
Vannloppene.
Første sommerdag,
Snøen skjuler seg.
Trosten taler.
Lerken triller.
Spetten trommer.
Noen fløyter.
Resten kvitrer etter mildt regn.
Abboren leker.
Verst «tællegrøb» (Se primo april)
I Huusholdningen:
Telg spon.
Hvess staur.
Rydd bort sleder og vinter-redskap.
Beså mistbenken
Led vannet fra eng og åker.
Tapp bjørken for sevje
Spred gjødsel.
Prøv såkornet.
Så havre etter bråtebrann.
Grav hagen.
Så erter og bønner.
Plant trær så fort telen tillater det.
Dekk mistbenken heretter hver natt, særlig i klart vær.
PRIMO APRIL
Ifølge Wilse varte tø-tiden til 13- april. Gjennomsnittlig dagtemperatur i elleveårsperioden 1768-1778 var 5 oC og i 1778 6 oC.
Orden i planteriket:
Orrfugl og storfugl leker nå sterkest men hoder på en stund.
Tranebær modnes. (I løpet av vinteren var de blitt saftfulle og burgunderrøde. Red.anm.)
Nesle, løk og munkehette skyter.
Julerose blomstrer.
Seljeknopp åpnes.
Multemyr grønnes.
Hestehov blomstrer
Bergknapp grønnes.
Glomma stiger.
Hassel blomstrer.
Or blomstrer.
Dammen isfri.
Selje blomstrer.
I dyreriket:
Hestene feller hår.
Skjæra bygd rede.
Isen tæres.
Orrfuglene leker.
Flekke-snø.
Ulvene farlige.
Endene verper
Haukene svever.
Duene kommer.
Isen i skum.
Harene brunes.
Tiurene leker.
Frosken leker.
Siste isgang.
I Huusholdningen:
Vokt røtter for utvekst.
Kryst tranebærsaft.
Blek lerret på snøen.
Utrydd rovfugler.
Fisk.
Lafting uten svette.
Rens mistbenker og hage,
Hold de førstnevnte vedlike.
Smi jern.
Gjødsl jordene.
Slipp feet, især sauene ut i marka.
Gjør i stand plog-redskap.
Beskjær friske kvister.
Plant trær med frossen klump.
Wilse tilføyer i sine reiseiakttagelser: «Det regner mest i april og oktober, dernest mest i august. De fleste vindene hersker først i april, i mai og oktober. Den fra ¼ til 1 ½ alen dype frosne jordskorpen, kalt tele, må tine om våren, før man kan arbeide i jorden, og når er den løser seg opp, blir det, hva man kaller telegrøb, da jorden under den frosne jordskorpen tiner nedenfra og blir som en bløt grøt, som får hest og mann til å synke. På slike veier må jeg ri når jeg om våren i den største altergangs tid skal dit og betjene de syke.» Videre skriver han at etter gjennomsnittstiden av 16 år var snøen borte av åkeren den 10. april, men i skogene først den 15. mai. Linerlen kom den 12. april.
ULTIMO MARS
Wilse kalte tiden fra 21. mars til 13. april Tempus Regeltionis eller tø-tiden. Gjennomsnittlig dagtemperatur for ultimo mars i tiårsperioden 1769-1778 0 oC og i 1778 -5,5 oC.
Orden i Naturen:
Den 21. mars vårjevndøgn.
Snøen tæres også i skyggen.
Fuglene leker.
Bjørnen går ut av hiet.
Hønene verper.
Isveiene urene.
Den 24. mars frue-dag i faste, ostermesse.
Isen løsner fra landet og blir tørr.
Saften stiger i løvtrærne.
Bjørk og or brister i toppen.
Isgang og brekking i bekker.
Stæren kommer.
Vannet renner om dagen og stanser om natten.
I Landhuusholdningen:
Kløv spon.
Flyttegods ferdes.
Oppbevar emnetrær i skyggen.
Kjør fuktig gjødsel etter hvert som det tøer opp.
Bak i forråd. (Flatbrød ble stekt i store mengder, og det kunne gjerne oppbevares i et år før det var på tide med brødbaking igjen. Red.anm.)
Kjør det siste hjem fra utløa.
Beskjær trær.
Kjør på skaren, den frosne snøskorpen.
Foreta siste sledereise.
Størst forskjell på samme døgns kulde og varme.
Wilse tilføyer i sine reise-iakttagelser at termometeret etter gjennomsnittstiden av 16 år først den 21. mars var over frysepunktet om dagen
MEDIO MARS
Wilse delte inn året i 14 perioder. Vi er nå inne i Tempus Apricum, sol-tø-tiden som varte til 20. mars. Gjennomsnittlig dagtemperatur for medio mars i tiårsperioden 1769-1778 var -3 oC og i 1778 -5 oC.
Orden i Naturen:
11.mars tingdag i Eidsberg
12.mars gregoriusmesse.
Lerken synger,
Meisen høres hver morgen ved huset.
Sommer-fluer i vinduet.
Tørr kulde iblant.
Vann på isen.
17.mars gjertruds-dag.
Isen løsner fra stein.
Maurene soler seg,
Biene er urolige og renser seg.
Spindelvev etter snøen.
Det grønne tyttebærlyng kvitter seg med snøhettene i sola.
Haren får unger første gang.
I Landhuusholdningen:
Bonden legger seg mens det er lyst.
Mål opp kornforrådet og kjøp inn det manglende helst såkorn og gjør bytte
Heretter gjøres den beste malt.
Vogt deg for den tørre luften.
Mal før varmen kommer.
Kjør heretter gjødsel.
Lit ikke på solskinnet; dekk svake vekster til med snø mot den og frost.
Brygg det beste øl.
Den reisende ser da jorden i både i sommer- og vinterdrakt.
PRIMO MARS
Vi er fortsatt i Tempus Apricum, sol-tø-tiden som varer til 20. mars. Stå opp med solen. Man har eftasverd heretter. Gjennomsnittlig dagtemperatur for primo mars i tiårsperioden 1769-1778 var -3 oC og i 1778 -3,5 oC.
Orden i Naturen:
Skjæra sanker til rede.
Hakkespetten høres.
Første Kalv.
Spurven anfaller tre-knoppene.
Solen lokker fluene til vinduet.
Tingdager: 3. mars i Skiptvet, 5. mars i Spydeberg, 7. mars i Trøgstad og 9. mars i Askim.
Siv grønnes.
Oteren ved bekken under snøen.
Hageurter grønne etter snøen.
Småfuglene søker til skogen for å leke.
Kråkene flokkes.
Is-gjeddene leker i stille og grunt vann.
I Landhuusholdningen:
Tresk før rotter og mus gjester for sterkt.
Slipp geitene i bar-skogen.
Stå opp med solen.
Utsett ulve-sakser.
Bank og luft senge-klær og andre klær for møll.
Hugg gjerdestaur og kjør dem hjem.
Avled snø-vann.
Man har eftasverd heretter.
Tresk det beste til såkorn.
Wilse tilføyer i sine reise-iakttagelser: «Klimaets hardhet består egentlig av en større og mer langvarig frost enn i de sydligere land, men på grunn av den sjeldnere vind er den ikke så gjennomtrengende som den mindre kulde i Danmark. Dessuten gjengjeldes dette ved vinterens egne bekvemmeligheter og behageligheter. Vel innpakket glir man hastig frem over den fast belagte snøen og de tilfrosne sjøer og tjern i dalene. Skjer det i mars, da solen i de lengre dagene har smeltet snøhettene bort av det alltid grønne tyttebærlyng i granskogene, nyter den reisende både vinterens og sommerens behag på en gang, som en og annen fugl oppliver ved sin nye sang og kvitter.» Videre skriver Wilse at mars har de klareste dagene nest etter tiden fra 15. juni til 15. juli.
ULTIMO FEBRUAR
Wilse delte inn året i 14 perioder. Tempus Apricum, sol-tø-tiden varer fra 15. februar til 20. mars. Gjennomsnittlig dagtemperatur ultimo februar i tiårsperioden 1769-1778 var -4 oC og i 1778 -5 oC.
Orden i Naturen:
Isen svekkes, for 22. februar er Peters dag. I folketroen het det at St. Peter kaster den hete stein i vannet.
Spurv og meis høres med vårlyd.
25. februar, Mattismesse, Rødnes tingdag.
Rakkestad tingdag 28. februar.
Gjertrudsfuglen høres.
Det lengere tussmørke gjør allerede dagslyset lengere enn i de sydlige land. (Wilse oppgir i senere rettelser at det er lengere tussmørke her enn andre steder, best å henføre til 1. mars.)
Spurvene holder konsert.
Vårisen danner loddrette piper.
I Landhusholdningen:
Yngletiden i fjøs og sauehus, pass derfor på kalvingen og lammingen.
Gi husdyrene luft i mildvær.
Var kroppen fra de fuktige vindene og føttene fra væte.
Hugg bjørk og bind bjørkekoster.
Flytt de syke og svake.
Skyt spurver, særlig hunnene, så også kråkene og heng dem opp.
Slipp fjørfe ut om middagen.
MEDIO FEBRUAR
Wilse delte inn året i 14 perioder. Tiden fra 15. januar til 15. februar ble klar Tempus Hyemale, midtvinter og tiden fra 15. februar til 20. mars Tempus Apricum, sol-tø-tiden.
Ifølge Wilse var gjennomsnittlig dagtemperatur for perioden i tiårsperioden 1769-1778 -4 oC og i 1778 -7 oC. 20. februar 1778 ble temperaturen målt til -22,5 oC.
Orden i Naturen
Kvaen flyter på bartrærne.
Isen på bratte fjellskrenter som orgelpiper.
Solen smelter snøen på syd-tak.
Tåke-skyer over fossen om morgenen i klar frost.
Skogstoppene er ganske rene for snø ved sol og tøvær.
Grankonglene åpner seg.
Ravnen skriker «Cras!».
Snøen tæres.
«Haren ramler», parringstid for harene. (I sine senere rettelser oppgir Wilse at «haren ramler» 14 dager senere.)
Kråkene slår seg ned her.
Første lam og killing.
I Landhusholdningen:
Best heretter å lukke for bienes flyve-huller.
Hugg tømmer som skal benyttes til spon.
Heretter gjøres to vendinger til skogs, hvor hittil har vært gjort ett.
Mal melet som skal holde seg lengst.
Gjeddefiske på isen. (I senere rettelser skriver Wilse at å slå gjedder på isen går ikke an nu på grunn av isens tykkelse og snødybde.)
Sett frukt-kjerner i potte i stuen.
Kjør fôr hjem fra utlåven
Deres frø sankes før de faller av.
Gjør fiskeredskap i stand.
Luft kjelleren i mildvær og tørk ut fuktighet.
PRIMO FEBRUAR
Ifølge Wilse var gjennomsnittlig dagtemperatur for perioden i en tiårsperiode 1769-1778 -5,5 oC og i 1778 -5,5 oC.
Orden i Naturen:
Ville dyrs skinn best.
Dag 2. «Kyndelmisse og dens Knude.» (Kyndelmesse er dagen hvor halvdelen av vinterhalvåret mellom den 1. november og den 1. mai er gått. Den 2. februar var altså vinterens knute, den såkalte midvinter.)
Lerkens tidlige sang spår ettervinter.
Kråkene avlegger besøk fra sjøkanten.
Fokksnø driver inn på loftet.
Rever og ulver nærmer seg husene; de tuter og går i brunst.
Kaien kommer.
Himmelen lys blågrønn i tøvær.
I Landhusholdningen:
Utrydd rotter og mus før de yngler.
Se etter hva som skal selges eller kjøpes for Kristiania-markedet er for hånden og varer i tre dager, hvor det handles med hester og fetevarer (matvarer som inneholder mye fett, som smør, ost, fløte, flesk og så videre) som fjernes nå før det tiner.
Tenn ikke lenger lys om morgenen.
Gi sauene i trang hakket gran- eller furubar før kvaen flyter for mye.
Biene ferdes.
Kjøp eng-frø.
Midtvinter i hestenes foring.
ULTIMO JANUAR
Ifølge Wilse var gjennomsnittlig dagtemperatur for perioden i tiårsperioden 1769-1778 -5 oC og i 1778 -7 oC.
Orden i Naturen:
Allting står prøvet for frost.
Den dypeste snø, den tykkeste is. Mang en dam bunnfryser.
Skogtoppene renses heretter for snø ved vind.
Ravnene sees.
Istapper.
D. 25. Povels-dag, pålsmesse.
Spurvene kvitrer i mildvær.
30. januar, midtvinter i fôring av husdyrene, ti det er 100 dager siden 20. oktober da kveget kom inn, og 100 til 10. mai da de skal slippes ut igjen.
Glomma er på sitt laveste.
I Landhusholdningen:
Klipp vesten av sauene.
De viktige virksomheter er i gang igjen med kull og trelast etc.
Gjør i stand gårdsredskap om kveldene, hvortil emnetrær nå hugges før sevjen stiger og gjemmes.
I fór-trang skaves bark.
«Fedevarer» (matvarer som inneholder mye fett, som smør, ost, fløte, flesk og så videre) og korn gjelder.
Se derfor etter hvor mye fór som er igjen.
Syd garn og la fryse.
Veiene er som støpte i snø-vintere og slingrende i barfrost.
MEDIO JANUAR
Ifølge Wilse var gjennomsnittlig dagtemperatur for perioden i tiårsperioden 1769-1778 -8 oC og i 1778 - -10,5 oC.
Orden i Naturen:
Himmelen er blekgrønn.
De snødekte fjellene får en rød farge av den lave solen og røken blir blå purpur.
D. 13. tjuende juledag, brokkemesse da de restene av julematen og ølet (brokker) går med.
Gråkaldt.
Dagene blir merkbart lengere.
D. 14. midtvinter i kulde, 75 dager etter 1. november og 75 dager til 1. april, innenfor tiden termometeret er mest under frysepunktet.
Snøspurven og gulspurven søker til husene.
Strengeste kulde.
Kua «drager under sig».
D. 20. Sankt Fabianus og Sankt Sebastius.
I landhusholdningen:
Fei skorsteinen.
Fredrikstads marked i tre dager.
Kornet treskes best med sliul. Tresk i otta heretter.
Høstbåren ku skal til oksen.
Hold iler og fiskekilder åpne og gi fisken litt daglig.
Kuer og svake husdyrs drikke lunknes og til «sørpe».
Smi ikke egg-jern.
Tømmer av varighet hugges nå, men tærer på øks og arm.
Spinn særlig til fiskegarn.
Julen til ende for uthalere.
PRIMO JANUAR
Ifølge Wilse var gjennomsnittlig dagtemperatur for perioden i tiårsperioden 1769-1778 -7 oC
og i 1778 -11 oC.
Orden i naturen:
Første nyttårsdag er det ofte kald sno som føles og sees i de frosne tåkedottene.
Noen fjellfugler søker hit.
Spurver og skjærer er alltid ved husene, nøtteskriken i skogen.
Trettenhellig.
Tretoppene er dekket og grenene nedbøyet av snø.
Det smeller i treveggene ved 15 kuldegrader réamur, tilsvarende 19 grader celsius.
Bjørnen ligger i sin dypeste dvale, men ulven er flokkevis på ferde.
D. 9. lav-ting
I landhusholdningen;
Vinterveien er oppkjørt til varighet.
Vokt deg for vekslingen mellom varmen inne og kulden ute.
Man farer, opplyst av himmel og jord natt og dag, over fjell og daler, vann og land.
Til sist trettere av hvilen enn bevegelsen søkes roen i stuen.
Se om det fryser i kjelleren.
Gi høns og gjess det beste, ikke det meste.
6. januar. Julen til ende ifølge Jan Hus.
ULTIMO DESEMBER
Ifølge Wilse var gjennomsnittlig dagtemperatur i en tiårsperiode 1770-1779 -8 oC og i 1778 -16,5 oC
Orden i plante- og dyreriket:
21.-22. solverv, korteste dag
Vannrottene har heretter løpegraver under snøen til vannet.
23. lille julaften
25. første juledag.
Nordlyset kunne flamme opp i de vakreste farger, eller som Wilse skriver: «Den Norske Papegøye tør viise sig i de stærkeste Nordlys.»
Himmelen om middag ser ut som ellers for solnedgang eller etter dens oppgang, altså i morgenrødens drakt.
Minst nedbør i hele året, skjønt overskyet nok.
Året ender med sterk frost.
I landhusholdningen:
21. Tomasdag eller Tomas med bøtten kommer dog med vann.
Hold uthusene vel lukket for to- og firbente tyver til mars/april.
Julefreden (det norske karneval for mange) begynner.
Alt som har liv gis nå det beste i hele året, like til spurvene som havrekjerv settes opp for.
Den kraftigste vinterføden kommer nå fra kålåkeren.
‘Soen til Orne’ (grisepurken til rånen).
Fòr heretter med alle slag.
Gjør regnskap for din husholdning mot årets og livets ende!
MEDIO DESEMBER
Ifølge Wilse var gjennomsnittlig dagtemperatur for tiårsperioden 1770-1779 -4 oC og
i 1778 -3 oC.
Orden i Naturen:
Skinnene på vilt på sitt beste.
Dompapen fløyter ved huset.
13. desember, Luciadag.
Snøen tetter seg heretter ved all slags vær.
Vinduene prydes med løv-verk av rimfrost.
Himmelens stjerneprakt er nå størst og lengst.
Folk og fe lider ofte av blodmangel.
Smøret løsner fra bøtten.
Ni minutter fra solens nederste til dens øverste rand rører ved horisonten; tre kvarter deretter kan man ennå lese.
I Landhusholdningen:
Folk går på ski.
Over dyp snø går en på truger.
Gi sauene løv iblant i trang og til prøve.
Bak og brygg til jul.
Hent fra byen det som mangles på landet til høytiden.
De bratte ufremkommelige stedene passeres nå eller aldri.
Alle har det travelt, og den fattige tigger til en gledelig og «ørkesløs» jul.
Hugg ved til jul
Ha 14 dagers fòr tresket av.
Se etter hva som er å gjøre innen- og utendørs for ikke å gjøre det i julen.
PRIMO DESEMBER
Ifølge Wilse var gjennomsnittlig dagtemperatur for perioden i tiårsperioden 1770-1779 -2,5 oC og i 1778 -2 oC.
Wilse oppga temperaturen og været for 1778 for å gjøre sammenligning med andre steder i samme år.
Orden i Naturen:
Dyrenes fotefar sees i sporsnøen.
Kvern-vannet stanser.
Orrfugler og jerper lar seg snø ned.
Mosene opphører å vokse.
Tåkeskyer over fossene i klare frostdager om morgenen.
Isen neppe tykkere heretter på de store sjøene.
desember, Annadagen
Grønnkål ennå frisk ute.
Myrene som ikke er tilfrosset nå, hindres av snøen siden derfra.
Eplene råtner hvis man ikke tørker og bevarer dem.
I Landhuusholdningen:
Måneskinn forlenger dagslyset.
Slakt grisene.
Fjern urtepotter fra vinduet om nettene.
Skjær hakkelse i for-trang.
Man jakter ennå litt ute men mer etter rotter og mus inne, steng derfor katten inne hvor det behøves.
Skogshugst endt for annet arbeid.
Kjør med snøplogen.
Det betales godt for gjess i byen, vilt også.
Vannet til de mindre hardføre kreaturene kuldslås.
SISTE DEL AV NOVEMBER
Ifølge Wilse var gjennomsnittlig dagtemperatur for perioden i en tiårsperiode -4 oC og i 1778 -3 oC.
Orden i Naturen:
Glomma avtar.
Isen bærer en hest.
23. november, St. Clementsdag.
Snøen danner en hvelving over hver busk, og høstsæden får derav en dyne over seg.
Jorda er dypest frosset.
Kråkene er her ennå i sen vinter. Etter første tøvær ses mange grønne urter f.eks. marikåpe, og senere blader av marianøkleblom samt kjørvel og børstenellik i hagen.
Snøen blir liggende.
30. november, St. Andreas-dag eller Andersmesse.
I Landhuusholdningen:
Spinn morgen og aften.
Oppkjør de i oktober oppgravede steiner.
Man kjører på is og myrer.
Kjør kull og ved.
Fôr vel og jevnt med det beste.
Røk gåsebryst.
Lunn, altså saml tømmer i skogen.
Hakk opp isen og skyfl snøen bort fra dører og adkomster.
Beste tid for lesing og innendørs-arbeid.
Fei den «nesevise» snøen fra loftene.
Gjør malt til jul.
Skøyteløping nå til ende for snø.
11.-20. NOVEMBER
Ifølge Wilse var gjennomsnittlig dagtemperatur for perioden i en tiårsperiode -4 oC og i 1778 -5 oC. Temperaturen var hele tiden under 0.
Orden i Naturen:
Kirsebærtrærne feller.
Gresset visner ved dagfrost.
Bjørnen i sitt hi.
Første sledeføre.
Dammen bærer å gå på.
Laken går til.
Poteter best etter litt frost.
Røyen leker.
Haren og rypen får vinterdrakt.
Rimfrost og om dagen, som kandiserer særlig bjørken.
Nordlys heretter klare dager.
Orrfuglene flokkes for å la seg snø ned.
Siste grønne urt.
I Landhuusholdningen:
Tresk heretter i otta ved lys.
Mortensmesse, 11. november, gås på bordet.
Steng bukkene fra søyene.
Slå gjedde på isen.
Trekk vad mellom hull i isen.
Med krok fås lake og ørret.
Røk og salt ned kjøtt.
Lukk dueslaget.
Jakt etter harer på sporsnø.
Legg dekken på hestene heretter.
Man går på skøyter.
Slaktes gjess.
Ribb fjørene om aften.
Kjør gjødselen før dyp snø faller.
Mal til jul før vannet stanser.
01.-10. NOVEMBER
Ifølge Wilse var gjennomsnittlig dagtemperatur for perioden i tiårsperioden 1768-1778 -2 oC og i 1778 -4,5 oC.
Orden i Naturen:
Termometeret første gang under frysepunktet.
- november, helmesse (allehelgensdag) Dens flom fyller alle hull.
Jo surere været er, jo frodigere vokser mosen og laven og desto rødere.
Første snø som sjelden blir liggende.
Lommen drar bort.
Dammen islagt.
De frosne veiene verken brister eller bærer.
Lang barfrost skader høstsæden.
I Landhuusholdningen:
Sank mose til oppbevaring for frost.
Skarpsko hestene, og vær viss på sledens beslag.
Tøm mistbenken.
Sett høns på «giellet»
Kjør strente-gjødsel på barfrost.
Legg gjødsel for kjellerluker og halm om pumpen.
Tenn heretter lys om morgenen.
Brenn kull.
Harv opp den mosebegrodde enga på frost.
Hugg ved i nærheten til raskt å hentes.
Utrydd vidjebusker på frosne myrer.
Pass høstbær ku.
Oppbevar og garv huder.
Kjør sommergjødsel i havna.
21.-31. OKTOBER
Ifølge Wilse var gjennomsnittlig dagtemperatur for perioden i tiårsperioden 1768-1778 4,5 oC og i 1778 2 oC.
Orden i Plante- og Dyr-Riget:
Ursula, 21. oktober, kirkelig høytidsdag stiftet på grunnlag av legenden om Saint Ursula.
Istervier sprer sine fnokker.
Forrige års einerbær fullmodne.
Soleiene blomstrer ennå langs veikanten. Seljen feller.
28. oktober Simonsmesse, en gammel minnedag for apostlene Simon og Judas. Nå kunne man vente snø.
Or-kongler modne.
Epletrærne feller.
Løvskogen bar og det tre som nå ikke feller, beholder løvet.
21. oktober, tingdag i Eidsberg.
Haren søker skogen.
Jorden stivfrosset om natten, tynn is. Bjørnen søker hi.
Biene i dvale.
Stæren hittil ved sjøkanten og kråken søker sjøkanten.
Mange fugler drar til skogs.
Nordenvinden gir dagfrost.
Høns tåler ikke å gå ute.
I Landhuusholdningen:
Gjør klart for slakt.
Urtepottene i kjelleren eller i vinduet.
Sleder og vinterredskaper i stand.
Staur opp der det skal gjerdes tidlig.
Ta ned siste tre-frukt
Dekk for bier.
Feet i hus.
Plukk og tørk nyper og epler.
Smi, særlig i regnvær.
Beskjær bartrær.
Hugg tømmer.
Slakt storfe.
Besværligste ferdsel.
