S P Y D E B E R G
P R E S T E G Å R D
WILSES KALENDER
WILSES «FORSØG TIL EN STEDSEVARENDE (evigvarende) NATUR- OG HUUSHOLDNINGS- CALENDER FOR NORGE SØNDENFJELDS EFTER TI ÅRS EGNE DAGLIGE IAGTTAGELSER» av 1780.
ULTIMO MAI
Wilse kalte tiden frem til 1. juni løv-springet. Gjennomsnittlig dagtemperatur for ultimo mai i tiårsperioden 1768-1778 var 15 oC og i 1778 12,5 oC.
Orden i Plante- og Dyr-Riget:
Engkarse blomstrer.
Kubjelle blomstrer.
Heggen blomstrer.
Aspen grønnes.
Sildre blomstrer.
Vårerteknopp blomstrer.
Solbær blomstrer.
Lønnen grønnes.
Nattfiol blomstrer.
Rognen blomstrer.
Eiken grønnes.
Jordbær blomstrer.
Asken grønnes.
Tordivler flyr.
Brasmen leker.
Stærunger flyr.
Karussen leker.
Snøen borte på fjellet.
Den 25. mai Urbani.
Dagslys om natten
Haren atter unger.
Åkerrikse: Crex!
Fuglenes aftensang.
I Landhuusholdningen:
Plogen lagt.
Rens engen.
Hold veier og broer i stand.
Flytt fisk.
Sett stangbønner.
Beste bleketid.
Luk hagen første gang.
Vask og klipp sauene.
Så sene erter.
Hugg vier til vidjebånd.
Så igjen salat og spinat.
Spa til kål.
Rydd og rothugg.
Flå bark.
Wilse tilføyer i sine reise-iakttageler: «Etter gjennomsnittstiden av 16 år begynte man den 27. mai å legge bort plogen.»
MEDIO MAI
Wilse kalte tiden fra 11. mai til 1. juni løv-springet. Gjennomsnittlig dagtemperatur medio mai i tiårsperioden 1768-1778 var 9 oC og i 1778 10 oC.
Orden i Plante- og Dyr-Riget:
Rognen grønnes.
Løvetann blomstrer.
Oretrærne grønnes.
Bjørka grønnes.
Den 15. mai Halvors-dag
April-vær.
Pilen grønnes.
Havnen grønnes
Bringebærbuskene grønnes.
Epletrærne grønnes.
Jonsokknoll blomstrer.
Hasselen grønnes.
Gjøken høres.
Froskeleken stilles.
Vann urenest til gåsunger
Man fryser ofte på morgenen, svetter midt på dagen.
Morten leker.
Huggormen ute.
Kalkunkyllinger
Mark-svalen
Sommerfugler om dagen.
I Landhuusholdningen:
Så lin.
Gjerd rundt havner.
Steng erter.
Pod trær.
Drikk og vask.
Slipp ut kuene.
Heretter soves økt, dvs. middag.
Sett ut eplestiklinger av potte.
Havresåingen er endt.
Rogn plantes, siste av trærne.
Så bygg, så blomster og sett ut svibler.
Nattefrosten forbi.
Heretter melkes middag.
Så hamp.
Slipp hestene i havnen.
Pynt åker-ender.
Tromle.
Wilse tilføyer i sine reise-iakttageler: «Etter gjennomsnittstiden av 16 år begynte man den 15. mai å klippe sauene. Den første svalen kom den 12. mai. Snøen var borte i skogene først den 15. mai. Ospen blomstret den 20. mai.»
PRIMO MAI
Grødetiden varte fra 13. april til 11. mai Gjennomsnittlig dagtemperatur for primo mai i en tiårsperiode 1768-1778 var 6 oC og i 1778 9,5 oC.
Orden i plante- og dyre-riket:
Anemone blomstrer.
Natt og dag blomster.
Maigull blomstrer.
Marianøkleblom blomstrer.
Gjødslet eng grønnes.
Rips grønnes.
Vårblom blomstrer.
Vannlilje blomstrer flyter.
Vannlilje blomstrer.
Almen blomstrer
Bekkeblom blomstrer.
Heggen grønnes.
Engen grønnes
Den 1. mai Philipp Jacobi (vårens høydepunkt og inngangen til sommeren).
Sjøer isfrie.
Den 3. mai korsmesse
Kyllinger.
Bokfinken fikk sin make.
Gåsa gresser.
Dagslys midnatt.
Telen borte.
Steinskvetten.
Snøen smelter i skyggen
Svala kommer.
I Landhuusholdningen:
Grindene skal være i stand.
Beskjær frukttrær.
Så erter.
Ordne hagekvarterene.
Slipp sauene ut.
Støtt opp humlen.
Kløv ved.
Ved plogstansing gjerd for gård og mark.
Så torekorn.
Stryk tegl for å vårtørkes.
Sett poteter.
Sank Syrer.
Så til kjøkkenhagen med røtter og grønnsaker.
Flytt urtepotter ut.
Fyringen opphører.
Wilse tilføyer i sine reise-iakttagelser: «De fleste vindene hersker først i april, i mai og oktober. Vår første halve mai er som den danske april, bare ikke så vindfull og fuktig. At snøen dekker jorden så lenge det ennå er frost i luften og jorden, er gunstig og lover fruktbarhet. Men av frykt for nattefrost tør man ikke så i åpent bed i hagen før den 12. mai. Etter gjennomsnittstiden av 16 år begynte man å pløye den 1. mai. Primula veris blomstret den 6. mai, rogn og hegg skjøt løv den 7. mai.»
ULTIMO APRIL
Wilse delte året inn i 14 perioder. Tiden fra 13. april til 11. mai var grødetiden. Gjennomsnittlig dagtemperatur for perioden i en elleveårsperiode var 6,5 oC og i 1778 4 oC.
Orden i Plante- og Dyr-Riget:
Rips skyter.
Syre blomstrer i bråter.
Humlen skyter.
Den 23. april ble kalt Jørgensdag eller St. Georgs dag
Stikkelsbærbusker grønnes.
Hepatica (blåveis) blomstrer.
Karven skyter.
Tustbasten blomstrer.
Gressbakken grønnes for sol og regn.
Karse, salat og reddik …
Småkryp og mark av jorden.
Biene trekker.
Myggen flyer.
Humlene ute.
Norsen (krøkle, småvokst ferskvannsfisk) leker.
Maurene samler.
Villgåsen trekker.
Froskens coax!
Fluer i Solveggen.
Marken fastner.
De fleste fuglene har egg.
I Huusholdningen:
Våkt engen for tråkk og ...
Gjerd havn og gjødslet eng.
Fyring kun om morgenen.
Sterkest havre-såkorn.
Pløy.
I Regn, rens såkorn, smi, tillag grinder og kast ut det siste av telen.
Sank karvekål
Sett opp gjerder.
Så vårhvete og påfør det siste av telen.
Dekk ertesæden med gammel halm.
Sett ut postamenter i i hagen.
Wilse tilføyer i sine reise-iakttagelser at etter gjennomsnittstiden av 16 år var dammene isfri den 22. april. Stikkelsbærbuskene skjøt den 25. april.
MEDIO APRIL
Wilse kalte tiden fra 13. april til 11. mai grødetiden. Gjennomsnittlig dagtemperatur for perioden i elleveårsperiode 1768-1778 var 5 oC og i 1778 5 oC.
Orden i Plante- og Dyr-Riget:
Ospen blomstrer.
Bjørken blomstrer.
Stikkelsbær skyter.
Andemat (grønne planter i karussdammen) flyter opp.
- Tiberitus. (
Bjørken saftigst.
Lyng hittil grønn.
Hestekastanjens knopp svetter.
Juncus, siv blomster
Rug grønnes igjen.
Hegg og rogn skyter.
Linerlen kommer.
Gjedden leker.
Vannloppene.
Første sommerdag,
Snøen skjuler seg.
Trosten taler.
Lerken triller.
Spetten trommer.
Noen fløyter.
Resten kvitrer etter mildt regn.
Abboren leker.
Verst «tællegrøb» (Se primo april)
I Huusholdningen:
Telg spon.
Hvess staur.
Rydd bort sleder og vinter-redskap.
Beså mistbenken
Led vannet fra eng og åker.
Tapp bjørken for sevje
Spred gjødsel.
Prøv såkornet.
Så havre etter bråtebrann.
Grav hagen.
Så erter og bønner.
Plant trær så fort telen tillater det.
Dekk mistbenken heretter hver natt, særlig i klart vær.
PRIMO APRIL
Ifølge Wilse varte tø-tiden til 13- april. Gjennomsnittlig dagtemperatur i elleveårsperioden 1768-1778 var 5 oC og i 1778 6 oC.
Orden i planteriket:
Orrfugl og storfugl leker nå sterkest men hoder på en stund.
Tranebær modnes. (I løpet av vinteren var de blitt saftfulle og burgunderrøde. Red.anm.)
Nesle, løk og munkehette skyter.
Julerose blomstrer.
Seljeknopp åpnes.
Multemyr grønnes.
Hestehov blomstrer
Bergknapp grønnes.
Glomma stiger.
Hassel blomstrer.
Or blomstrer.
Dammen isfri.
Selje blomstrer.
I dyreriket:
Hestene feller hår.
Skjæra bygd rede.
Isen tæres.
Orrfuglene leker.
Flekke-snø.
Ulvene farlige.
Endene verper
Haukene svever.
Duene kommer.
Isen i skum.
Harene brunes.
Tiurene leker.
Frosken leker.
Siste isgang.
I Huusholdningen:
Vokt røtter for utvekst.
Kryst tranebærsaft.
Blek lerret på snøen.
Utrydd rovfugler.
Fisk.
Lafting uten svette.
Rens mistbenker og hage,
Hold de førstnevnte vedlike.
Smi jern.
Gjødsl jordene.
Slipp feet, især sauene ut i marka.
Gjør i stand plog-redskap.
Beskjær friske kvister.
Plant trær med frossen klump.
Wilse tilføyer i sine reiseiakttagelser: «Det regner mest i april og oktober, dernest mest i august. De fleste vindene hersker først i april, i mai og oktober. Den fra ¼ til 1 ½ alen dype frosne jordskorpen, kalt tele, må tine om våren, før man kan arbeide i jorden, og når er den løser seg opp, blir det, hva man kaller telegrøb, da jorden under den frosne jordskorpen tiner nedenfra og blir som en bløt grøt, som får hest og mann til å synke. På slike veier må jeg ri når jeg om våren i den største altergangs tid skal dit og betjene de syke.» Videre skriver han at etter gjennomsnittstiden av 16 år var snøen borte av åkeren den 10. april, men i skogene først den 15. mai. Linerlen kom den 12. april.
ULTIMO MARS
Wilse kalte tiden fra 21. mars til 13. april Tempus Regeltionis eller tø-tiden. Gjennomsnittlig dagtemperatur for ultimo mars i tiårsperioden 1769-1778 0 oC og i 1778 -5,5 oC.
Orden i Naturen:
Den 21. mars vårjevndøgn.
Snøen tæres også i skyggen.
Fuglene leker.
Bjørnen går ut av hiet.
Hønene verper.
Isveiene urene.
Den 24. mars frue-dag i faste, ostermesse.
Isen løsner fra landet og blir tørr.
Saften stiger i løvtrærne.
Bjørk og or brister i toppen.
Isgang og brekking i bekker.
Stæren kommer.
Vannet renner om dagen og stanser om natten.
I Landhuusholdningen:
Kløv spon.
Flyttegods ferdes.
Oppbevar emnetrær i skyggen.
Kjør fuktig gjødsel etter hvert som det tøer opp.
Bak i forråd. (Flatbrød ble stekt i store mengder, og det kunne gjerne oppbevares i et år før det var på tide med brødbaking igjen. Red.anm.)
Kjør det siste hjem fra utløa.
Beskjær trær.
Kjør på skaren, den frosne snøskorpen.
Foreta siste sledereise.
Størst forskjell på samme døgns kulde og varme.
Wilse tilføyer i sine reise-iakttagelser at termometeret etter gjennomsnittstiden av 16 år først den 21. mars var over frysepunktet om dagen
MEDIO MARS
Wilse delte inn året i 14 perioder. Vi er nå inne i Tempus Apricum, sol-tø-tiden som varte til 20. mars. Gjennomsnittlig dagtemperatur for medio mars i tiårsperioden 1769-1778 var -3 oC og i 1778 -5 oC.
Orden i Naturen:
11.mars tingdag i Eidsberg
12.mars gregoriusmesse.
Lerken synger,
Meisen høres hver morgen ved huset.
Sommer-fluer i vinduet.
Tørr kulde iblant.
Vann på isen.
17.mars gjertruds-dag.
Isen løsner fra stein.
Maurene soler seg,
Biene er urolige og renser seg.
Spindelvev etter snøen.
Det grønne tyttebærlyng kvitter seg med snøhettene i sola.
Haren får unger første gang.
I Landhuusholdningen:
Bonden legger seg mens det er lyst.
Mål opp kornforrådet og kjøp inn det manglende helst såkorn og gjør bytte
Heretter gjøres den beste malt.
Vogt deg for den tørre luften.
Mal før varmen kommer.
Kjør heretter gjødsel.
Lit ikke på solskinnet; dekk svake vekster til med snø mot den og frost.
Brygg det beste øl.
Den reisende ser da jorden i både i sommer- og vinterdrakt.
PRIMO MARS
Vi er fortsatt i Tempus Apricum, sol-tø-tiden som varer til 20. mars. Stå opp med solen. Man har eftasverd heretter. Gjennomsnittlig dagtemperatur for primo mars i tiårsperioden 1769-1778 var -3 oC og i 1778 -3,5 oC.
Orden i Naturen:
Skjæra sanker til rede.
Hakkespetten høres.
Første Kalv.
Spurven anfaller tre-knoppene.
Solen lokker fluene til vinduet.
Tingdager: 3. mars i Skiptvet, 5. mars i Spydeberg, 7. mars i Trøgstad og 9. mars i Askim.
Siv grønnes.
Oteren ved bekken under snøen.
Hageurter grønne etter snøen.
Småfuglene søker til skogen for å leke.
Kråkene flokkes.
Is-gjeddene leker i stille og grunt vann.
I Landhuusholdningen:
Tresk før rotter og mus gjester for sterkt.
Slipp geitene i bar-skogen.
Stå opp med solen.
Utsett ulve-sakser.
Bank og luft senge-klær og andre klær for møll.
Hugg gjerdestaur og kjør dem hjem.
Avled snø-vann.
Man har eftasverd heretter.
Tresk det beste til såkorn.
Wilse tilføyer i sine reise-iakttagelser: «Klimaets hardhet består egentlig av en større og mer langvarig frost enn i de sydligere land, men på grunn av den sjeldnere vind er den ikke så gjennomtrengende som den mindre kulde i Danmark. Dessuten gjengjeldes dette ved vinterens egne bekvemmeligheter og behageligheter. Vel innpakket glir man hastig frem over den fast belagte snøen og de tilfrosne sjøer og tjern i dalene. Skjer det i mars, da solen i de lengre dagene har smeltet snøhettene bort av det alltid grønne tyttebærlyng i granskogene, nyter den reisende både vinterens og sommerens behag på en gang, som en og annen fugl oppliver ved sin nye sang og kvitter.» Videre skriver Wilse at mars har de klareste dagene nest etter tiden fra 15. juni til 15. juli.
ULTIMO FEBRUAR
Wilse delte inn året i 14 perioder. Tempus Apricum, sol-tø-tiden varer fra 15. februar til 20. mars. Gjennomsnittlig dagtemperatur ultimo februar i tiårsperioden 1769-1778 var -4 oC og i 1778 -5 oC.
Orden i Naturen:
Isen svekkes, for 22. februar er Peters dag. I folketroen het det at St. Peter kaster den hete stein i vannet.
Spurv og meis høres med vårlyd.
25. februar, Mattismesse, Rødnes tingdag.
Rakkestad tingdag 28. februar.
Gjertrudsfuglen høres.
Det lengere tussmørke gjør allerede dagslyset lengere enn i de sydlige land. (Wilse oppgir i senere rettelser at det er lengere tussmørke her enn andre steder, best å henføre til 1. mars.)
Spurvene holder konsert.
Vårisen danner loddrette piper.
I Landhusholdningen:
Yngletiden i fjøs og sauehus, pass derfor på kalvingen og lammingen.
Gi husdyrene luft i mildvær.
Var kroppen fra de fuktige vindene og føttene fra væte.
Hugg bjørk og bind bjørkekoster.
Flytt de syke og svake.
Skyt spurver, særlig hunnene, så også kråkene og heng dem opp.
Slipp fjørfe ut om middagen.
MEDIO FEBRUAR
Wilse delte inn året i 14 perioder. Tiden fra 15. januar til 15. februar ble klar Tempus Hyemale, midtvinter og tiden fra 15. februar til 20. mars Tempus Apricum, sol-tø-tiden.
Ifølge Wilse var gjennomsnittlig dagtemperatur for perioden i tiårsperioden 1769-1778 -4 oC og i 1778 -7 oC. 20. februar 1778 ble temperaturen målt til -22,5 oC.
Orden i Naturen
Kvaen flyter på bartrærne.
Isen på bratte fjellskrenter som orgelpiper.
Solen smelter snøen på syd-tak.
Tåke-skyer over fossen om morgenen i klar frost.
Skogstoppene er ganske rene for snø ved sol og tøvær.
Grankonglene åpner seg.
Ravnen skriker «Cras!».
Snøen tæres.
«Haren ramler», parringstid for harene. (I sine senere rettelser oppgir Wilse at «haren ramler» 14 dager senere.)
Kråkene slår seg ned her.
Første lam og killing.
I Landhusholdningen:
Best heretter å lukke for bienes flyve-huller.
Hugg tømmer som skal benyttes til spon.
Heretter gjøres to vendinger til skogs, hvor hittil har vært gjort ett.
Mal melet som skal holde seg lengst.
Gjeddefiske på isen. (I senere rettelser skriver Wilse at å slå gjedder på isen går ikke an nu på grunn av isens tykkelse og snødybde.)
Sett frukt-kjerner i potte i stuen.
Kjør fôr hjem fra utlåven
Deres frø sankes før de faller av.
Gjør fiskeredskap i stand.
Luft kjelleren i mildvær og tørk ut fuktighet.
PRIMO FEBRUAR
Ifølge Wilse var gjennomsnittlig dagtemperatur for perioden i en tiårsperiode 1769-1778 -5,5 oC og i 1778 -5,5 oC.
Orden i Naturen:
Ville dyrs skinn best.
Dag 2. «Kyndelmisse og dens Knude.» (Kyndelmesse er dagen hvor halvdelen av vinterhalvåret mellom den 1. november og den 1. mai er gått. Den 2. februar var altså vinterens knute, den såkalte midvinter.)
Lerkens tidlige sang spår ettervinter.
Kråkene avlegger besøk fra sjøkanten.
Fokksnø driver inn på loftet.
Rever og ulver nærmer seg husene; de tuter og går i brunst.
Kaien kommer.
Himmelen lys blågrønn i tøvær.
I Landhusholdningen:
Utrydd rotter og mus før de yngler.
Se etter hva som skal selges eller kjøpes for Kristiania-markedet er for hånden og varer i tre dager, hvor det handles med hester og fetevarer (matvarer som inneholder mye fett, som smør, ost, fløte, flesk og så videre) som fjernes nå før det tiner.
Tenn ikke lenger lys om morgenen.
Gi sauene i trang hakket gran- eller furubar før kvaen flyter for mye.
Biene ferdes.
Kjøp eng-frø.
Midtvinter i hestenes foring.
ULTIMO JANUAR
Ifølge Wilse var gjennomsnittlig dagtemperatur for perioden i tiårsperioden 1769-1778 -5 oC og i 1778 -7 oC.
Orden i Naturen:
Allting står prøvet for frost.
Den dypeste snø, den tykkeste is. Mang en dam bunnfryser.
Skogtoppene renses heretter for snø ved vind.
Ravnene sees.
Istapper.
D. 25. Povels-dag, pålsmesse.
Spurvene kvitrer i mildvær.
30. januar, midtvinter i fôring av husdyrene, ti det er 100 dager siden 20. oktober da kveget kom inn, og 100 til 10. mai da de skal slippes ut igjen.
Glomma er på sitt laveste.
I Landhusholdningen:
Klipp vesten av sauene.
De viktige virksomheter er i gang igjen med kull og trelast etc.
Gjør i stand gårdsredskap om kveldene, hvortil emnetrær nå hugges før sevjen stiger og gjemmes.
I fór-trang skaves bark.
«Fedevarer» (matvarer som inneholder mye fett, som smør, ost, fløte, flesk og så videre) og korn gjelder.
Se derfor etter hvor mye fór som er igjen.
Syd garn og la fryse.
Veiene er som støpte i snø-vintere og slingrende i barfrost.
MEDIO JANUAR
Ifølge Wilse var gjennomsnittlig dagtemperatur for perioden i tiårsperioden 1769-1778 -8 oC og i 1778 - -10,5 oC.
Orden i Naturen:
Himmelen er blekgrønn.
De snødekte fjellene får en rød farge av den lave solen og røken blir blå purpur.
D. 13. tjuende juledag, brokkemesse da de restene av julematen og ølet (brokker) går med.
Gråkaldt.
Dagene blir merkbart lengere.
D. 14. midtvinter i kulde, 75 dager etter 1. november og 75 dager til 1. april, innenfor tiden termometeret er mest under frysepunktet.
Snøspurven og gulspurven søker til husene.
Strengeste kulde.
Kua «drager under sig».
D. 20. Sankt Fabianus og Sankt Sebastius.
I landhusholdningen:
Fei skorsteinen.
Fredrikstads marked i tre dager.
Kornet treskes best med sliul. Tresk i otta heretter.
Høstbåren ku skal til oksen.
Hold iler og fiskekilder åpne og gi fisken litt daglig.
Kuer og svake husdyrs drikke lunknes og til «sørpe».
Smi ikke egg-jern.
Tømmer av varighet hugges nå, men tærer på øks og arm.
Spinn særlig til fiskegarn.
Julen til ende for uthalere.
PRIMO JANUAR
Ifølge Wilse var gjennomsnittlig dagtemperatur for perioden i tiårsperioden 1769-1778 -7 oC
og i 1778 -11 oC.
Orden i naturen:
Første nyttårsdag er det ofte kald sno som føles og sees i de frosne tåkedottene.
Noen fjellfugler søker hit.
Spurver og skjærer er alltid ved husene, nøtteskriken i skogen.
Trettenhellig.
Tretoppene er dekket og grenene nedbøyet av snø.
Det smeller i treveggene ved 15 kuldegrader réamur, tilsvarende 19 grader celsius.
Bjørnen ligger i sin dypeste dvale, men ulven er flokkevis på ferde.
D. 9. lav-ting
I landhusholdningen;
Vinterveien er oppkjørt til varighet.
Vokt deg for vekslingen mellom varmen inne og kulden ute.
Man farer, opplyst av himmel og jord natt og dag, over fjell og daler, vann og land.
Til sist trettere av hvilen enn bevegelsen søkes roen i stuen.
Se om det fryser i kjelleren.
Gi høns og gjess det beste, ikke det meste.
6. januar. Julen til ende ifølge Jan Hus.
ULTIMO DESEMBER
Ifølge Wilse var gjennomsnittlig dagtemperatur i en tiårsperiode 1770-1779 -8 oC og i 1778 -16,5 oC
Orden i plante- og dyreriket:
21.-22. solverv, korteste dag
Vannrottene har heretter løpegraver under snøen til vannet.
23. lille julaften
25. første juledag.
Nordlyset kunne flamme opp i de vakreste farger, eller som Wilse skriver: «Den Norske Papegøye tør viise sig i de stærkeste Nordlys.»
Himmelen om middag ser ut som ellers for solnedgang eller etter dens oppgang, altså i morgenrødens drakt.
Minst nedbør i hele året, skjønt overskyet nok.
Året ender med sterk frost.
I landhusholdningen:
21. Tomasdag eller Tomas med bøtten kommer dog med vann.
Hold uthusene vel lukket for to- og firbente tyver til mars/april.
Julefreden (det norske karneval for mange) begynner.
Alt som har liv gis nå det beste i hele året, like til spurvene som havrekjerv settes opp for.
Den kraftigste vinterføden kommer nå fra kålåkeren.
‘Soen til Orne’ (grisepurken til rånen).
Fòr heretter med alle slag.
Gjør regnskap for din husholdning mot årets og livets ende!
MEDIO DESEMBER
Ifølge Wilse var gjennomsnittlig dagtemperatur for tiårsperioden 1770-1779 -4 oC og
i 1778 -3 oC.
Orden i Naturen:
Skinnene på vilt på sitt beste.
Dompapen fløyter ved huset.
13. desember, Luciadag.
Snøen tetter seg heretter ved all slags vær.
Vinduene prydes med løv-verk av rimfrost.
Himmelens stjerneprakt er nå størst og lengst.
Folk og fe lider ofte av blodmangel.
Smøret løsner fra bøtten.
Ni minutter fra solens nederste til dens øverste rand rører ved horisonten; tre kvarter deretter kan man ennå lese.
I Landhusholdningen:
Folk går på ski.
Over dyp snø går en på truger.
Gi sauene løv iblant i trang og til prøve.
Bak og brygg til jul.
Hent fra byen det som mangles på landet til høytiden.
De bratte ufremkommelige stedene passeres nå eller aldri.
Alle har det travelt, og den fattige tigger til en gledelig og «ørkesløs» jul.
Hugg ved til jul
Ha 14 dagers fòr tresket av.
Se etter hva som er å gjøre innen- og utendørs for ikke å gjøre det i julen.
PRIMO DESEMBER
Ifølge Wilse var gjennomsnittlig dagtemperatur for perioden i tiårsperioden 1770-1779 -2,5 oC og i 1778 -2 oC.
Wilse oppga temperaturen og været for 1778 for å gjøre sammenligning med andre steder i samme år.
Orden i Naturen:
Dyrenes fotefar sees i sporsnøen.
Kvern-vannet stanser.
Orrfugler og jerper lar seg snø ned.
Mosene opphører å vokse.
Tåkeskyer over fossene i klare frostdager om morgenen.
Isen neppe tykkere heretter på de store sjøene.
desember, Annadagen
Grønnkål ennå frisk ute.
Myrene som ikke er tilfrosset nå, hindres av snøen siden derfra.
Eplene råtner hvis man ikke tørker og bevarer dem.
I Landhuusholdningen:
Måneskinn forlenger dagslyset.
Slakt grisene.
Fjern urtepotter fra vinduet om nettene.
Skjær hakkelse i for-trang.
Man jakter ennå litt ute men mer etter rotter og mus inne, steng derfor katten inne hvor det behøves.
Skogshugst endt for annet arbeid.
Kjør med snøplogen.
Det betales godt for gjess i byen, vilt også.
Vannet til de mindre hardføre kreaturene kuldslås.
SISTE DEL AV NOVEMBER
Ifølge Wilse var gjennomsnittlig dagtemperatur for perioden i en tiårsperiode -4 oC og i 1778 -3 oC.
Orden i Naturen:
Glomma avtar.
Isen bærer en hest.
23. november, St. Clementsdag.
Snøen danner en hvelving over hver busk, og høstsæden får derav en dyne over seg.
Jorda er dypest frosset.
Kråkene er her ennå i sen vinter. Etter første tøvær ses mange grønne urter f.eks. marikåpe, og senere blader av marianøkleblom samt kjørvel og børstenellik i hagen.
Snøen blir liggende.
30. november, St. Andreas-dag eller Andersmesse.
I Landhuusholdningen:
Spinn morgen og aften.
Oppkjør de i oktober oppgravede steiner.
Man kjører på is og myrer.
Kjør kull og ved.
Fôr vel og jevnt med det beste.
Røk gåsebryst.
Lunn, altså saml tømmer i skogen.
Hakk opp isen og skyfl snøen bort fra dører og adkomster.
Beste tid for lesing og innendørs-arbeid.
Fei den «nesevise» snøen fra loftene.
Gjør malt til jul.
Skøyteløping nå til ende for snø.
11.-20. NOVEMBER
Ifølge Wilse var gjennomsnittlig dagtemperatur for perioden i en tiårsperiode -4 oC og i 1778 -5 oC. Temperaturen var hele tiden under 0.
Orden i Naturen:
Kirsebærtrærne feller.
Gresset visner ved dagfrost.
Bjørnen i sitt hi.
Første sledeføre.
Dammen bærer å gå på.
Laken går til.
Poteter best etter litt frost.
Røyen leker.
Haren og rypen får vinterdrakt.
Rimfrost og om dagen, som kandiserer særlig bjørken.
Nordlys heretter klare dager.
Orrfuglene flokkes for å la seg snø ned.
Siste grønne urt.
I Landhuusholdningen:
Tresk heretter i otta ved lys.
Mortensmesse, 11. november, gås på bordet.
Steng bukkene fra søyene.
Slå gjedde på isen.
Trekk vad mellom hull i isen.
Med krok fås lake og ørret.
Røk og salt ned kjøtt.
Lukk dueslaget.
Jakt etter harer på sporsnø.
Legg dekken på hestene heretter.
Man går på skøyter.
Slaktes gjess.
Ribb fjørene om aften.
Kjør gjødselen før dyp snø faller.
Mal til jul før vannet stanser.
01.-10. NOVEMBER
Ifølge Wilse var gjennomsnittlig dagtemperatur for perioden i tiårsperioden 1768-1778 -2 oC og i 1778 -4,5 oC.
Orden i Naturen:
Termometeret første gang under frysepunktet.
- november, helmesse (allehelgensdag) Dens flom fyller alle hull.
Jo surere været er, jo frodigere vokser mosen og laven og desto rødere.
Første snø som sjelden blir liggende.
Lommen drar bort.
Dammen islagt.
De frosne veiene verken brister eller bærer.
Lang barfrost skader høstsæden.
I Landhuusholdningen:
Sank mose til oppbevaring for frost.
Skarpsko hestene, og vær viss på sledens beslag.
Tøm mistbenken.
Sett høns på «giellet»
Kjør strente-gjødsel på barfrost.
Legg gjødsel for kjellerluker og halm om pumpen.
Tenn heretter lys om morgenen.
Brenn kull.
Harv opp den mosebegrodde enga på frost.
Hugg ved i nærheten til raskt å hentes.
Utrydd vidjebusker på frosne myrer.
Pass høstbær ku.
Oppbevar og garv huder.
Kjør sommergjødsel i havna.
21.-31. OKTOBER
Ifølge Wilse var gjennomsnittlig dagtemperatur for perioden i tiårsperioden 1768-1778 4,5 oC og i 1778 2 oC.
Orden i Plante- og Dyr-Riget:
Ursula, 21. oktober, kirkelig høytidsdag stiftet på grunnlag av legenden om Saint Ursula.
Istervier sprer sine fnokker.
Forrige års einerbær fullmodne.
Soleiene blomstrer ennå langs veikanten. Seljen feller.
28. oktober Simonsmesse, en gammel minnedag for apostlene Simon og Judas. Nå kunne man vente snø.
Or-kongler modne.
Epletrærne feller.
Løvskogen bar og det tre som nå ikke feller, beholder løvet.
21. oktober, tingdag i Eidsberg.
Haren søker skogen.
Jorden stivfrosset om natten, tynn is. Bjørnen søker hi.
Biene i dvale.
Stæren hittil ved sjøkanten og kråken søker sjøkanten.
Mange fugler drar til skogs.
Nordenvinden gir dagfrost.
Høns tåler ikke å gå ute.
I Landhuusholdningen:
Gjør klart for slakt.
Urtepottene i kjelleren eller i vinduet.
Sleder og vinterredskaper i stand.
Staur opp der det skal gjerdes tidlig.
Ta ned siste tre-frukt
Dekk for bier.
Feet i hus.
Plukk og tørk nyper og epler.
Smi, særlig i regnvær.
Beskjær bartrær.
Hugg tømmer.
Slakt storfe.
Besværligste ferdsel.
