Wilse fremstår også både teoretisk og praktisk som en banebryter på flere områder i utviklingen av norsk hagebruk. Faglig dokumentasjon og vurdering av forholdet er bl.a. fremlagt i skrifter av skrifter av C.W. Schniller (1915) og Norges kulturhistorie (Bind II og IV. 1981).  En ny og omfattende studie av Spydeberg prestegårds hage er gjennomført av Madeleine von Essen (2002), hvor Wilse blir viet spesiell oppmerksomhet.

Damanlegget på Vasstvet - Spydeberg Prestegård

Damanlegget på Vasstvet er utførlig behandlet i J.N. Wilses skrift  ”Physisk, ecconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegield og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge,…” (Christiania I779). Gårdsdammene hørt til de viktigste ressurser i Spydeberg på Wilses tid. De var nødvendige for husholdning og drift på gårdene. Damanlegget på Vasstvedt – som Wilse fikk i stand ca. 1775 – var det største i Spydeberg. Anlegget hadde flere hensikter, men Wilse planla en anvendelse både til fiskedambruk og som fremtredende element i hagen ved prestegården. Wilse hadde stor interesse for naturvitenskap og var åpen for tidens tanker og ideer om hagekunst ( Wilse 1790 ). Derfor ble damanlegget på Vasstvedt noe som appellerte både til hans personlighet og naturinteresse.  

Damanleggets godt dokumenterte forhistorie gir det en spesiell betydningsfull status i norsk kulturhistorisk og forskningsmessig sammenheng. En rekke observasjoner som ble gjort av J.N. Wilse i hans virksomhetstid i Spydeberg (l768-1786). er nettopp knyttet til damanlegget. Forholdet gir prestegårdshagen verdi som en referanselokalitet bl.a. for botaniske og zoologiske objekter og fenologiske forløp. Spydeberg prestegard var på Wilses tid forsynt med flere brønner og dammer (bilag 1). På kartskissen han laget av nærområdet er det tegnet inn to mindre brønner. Den ene lå bak hovedbygningen (mot nordøst), og den andre bak låvebygningen (mot nordvest). l selve hagen inngikk to dammer som Wilse betegnet henholdsvis Langdammen og Hagedammen. Langdammen strekker seg med lengderetning SSØ NNV. l avstand omlag 15 m inn i hagen - ligger Hagedammen. Den er tilnærmet hesteskoformet og betydelig mindre enn Langdammen. Disse to dammen inntar en fremtredende plass i utformingen av hagelandskapet på prestegården. Den kanalliknende Langdammen danner overgangen mot innmarka i sørvest, mens Hagedammen smyger seg inn til hagens store trær. På Wilses tid sto det to hus nær opp til Hagedammen, en drengestue og ei kjone (mise 1779).

Detaljer om utførelse og utforming

J.N. Wilse har gitt en forholdsvis detaljert omtale av damanlegget (Wilse 1779). Det må ha vært en stor praktisk operasjon å realisere utgravingen og fullføringen av anlegget med de hjelpemidlene som den gang var for hånden. Det er ikke klart tidfestet når Langdammen ble ferdiglaget. Kallsboken i Spydeberg gir imidlertid noen holdepunkter. Sannsynligvis ble anleggsarbeidet utført ca. 1775. Første gang Langdammen nevnes er i 1779. Da skriver J.N. Wilse i Kallsbokent “Efter at jeg forhen havde bekostet et Lysthus ved den store Dam til Siir for Stedet fik jeg nu Haven i Stand, som er nyttig formedelst Jordens Gafn."

Langdammen ble benyttet som karussdam til produksjon av fisk. Bunnen av dammen besto av fin blåleire. Det dypeste området blir angitt å være omlag 3 alen dyp (= 1,89 m), hvor det var mudderbunn. Bredden av Langdammen ble forsterket for å hindre utvasking og utrasing av jord. Noen trær ble også plantet for å gi skygge til fisken på varme sommerdager. I tilknytning til Langdammen ble det gravd ut et lite basseng som tjente bl.a. til fangstinnretning for karuss. Bassenget sto i forbindelse med Langdammen via en renne (hulveite). Denne innretningen var laget på sørsiden av Langdammen, noe som fremgår av kobberstikkene til Wilse. I dag er det ikke synlige spor av denne del av damanlegget. Heller ikke tomten til paviljongen som Wilse lot oppføre ved Langdammen er det merker etter. Damanleggets morfometriske data fremgår av tabellen nederst på denne siden.  Dammenes omriss og dybdeforhold er inntegnet i kartskisse (bilag 2neste side). Da Wilse fikk laget Langdammen, var denne en av de største karussdammer i Norge (Wilse 1779). Med et vannareal på mer enn 2.000 m2 og dyp på om lag 2 m, utgjør Langdammen fortsatt en betydelig damlokalitet. Hagedammen er svært grunn, og kan i perioder være praktisk talt tørrlagt.

Vedlikehold og forfatning

Stellet og vedlikeholdet av damanlegget blir beskrevet av Wilse. Opprensning ble tilrådd hvert sjette år. Samtidig med dette ble det tilført Langdammen bl.a. mask (smått avfall av trevirke, sagflis etc.) for å bedre næringsgrunnlaget til karussen. Vannmassene ble ikke kalket, bl.a. ut fra hensyn til trivselen for karussen (Wilse 1779).

Hvordan vedlikeholdet av Langdammen har vekslet gjennom tiden etter Wilse - han bodde på Spydeberg prestegård fra 1768 til 1786 - er det sparsomt med holdepunkter om. Noen notater i Kallsboken gir sporadiske opplysninger om prestegårdshagen og damanlegget. Disse er bl.a. omtalt i skriftet om Norske Prestegårdshager (Skard 1950).

Med mellomrom har det nok vært foretatt en viss opprensning av høyere vegetasjon i Langdammen for å sikre fri vannflate. Det siste større arbeid til formålet som er notert ble foretatt i 1930-1931.

Bare spredte, beskjedne tiltak med stell av Langdammen har blitt utført i tiden etter 1930. Forholdet ga anledning til en frodig utvikling av vannplanter med massiv tilgroing som følge. Høyere vegetasjon rykket frem fra bredden og utover dammen. En suksesjon av plantesamfunn med sumpplanter (helofytter), flytebladsplanter (nymfeider) og langskuddsplanter (elodeider) har gjort seg gjeldende. Lokaliteten ble tilnærmet fullstendig overgrodd med sump- og våtmarksvegetasjon, (Eaton 1986, Skulberg 1996).  

Fredning og restaureringsarbeid

Oppgaven med bevaringen og restaureringen av damanlegget på Vasstvedt, Spydeberg prestegård ble tatt opp med Riksantikvaren i brev fra Olav M. Skulberg datert 13. juni 1984. Riksantikvaren bekreftet i brev 20. juli 1984 at damanlegget ville bli innarbeidet i et aktuelt fredningsforslag slik som planen var trukket opp for stell og vedlikehold.

I brev datert 13. juni 1985 blir det opplyst at Riksantikvaren fremmet fredningav hovedbygningen, stabburet og hageanlegget med dammer på Spydeberg prestegård i henhold til loven om kulturminner (9. juni 1978 nr. 50)

I perioden 1985-1990 ble det utført naturfaglige undersøkelser av vannkvalitet og organismeliv i damanlegget. Hensikten var å sikre holdepunkter om lokaliteten og dens tilstand før det praktiske restaureringsarbeide.